Har du en stresset katt?

Et visst stressnivå er normalt katt – akkurat som for oss mennesker. Stress er ønskelig som sunn reaksjon på utfordringer. Hormoner aktiviserer mentale og fysiske forsvarssystemer. Disse er en del av fight-flight-responsen og er nødvendige for å takle vanskeligheter og overleve farlige situasjoner. Stressreaksjonene kan imidlertid bli for kraftige eller langvarige og gi uønskede atferdsendringer. Slike reaksjoner kan oppleves som ubehagelige og slitsomme og kan også bli skadelige.

Stress hos katter kan komme av så mangt. Det som virker som små bagateller for oss, kan være en stor stressfaktor hos en katt. Følgende situasjoner, kortvarige og langvarige, er eksempler på stressende situasjoner:

Veterinærbesøk
Reiser (bil, båt, tog, fly)
Tordenvær
Stressende begivenheter som juletider, sosiale møter, nyttårsaften
Nye eller uvante situasjoner som oppleves fremmed eller provoserende (mennesker, steder)
Stressende omgivelser slik som ved katteutstillinger
Uvante omgivelser (ferie, kattepensjonat)
Ukjente folk eller barn på besøk
Flytting
Ommøblering eller oppussing av huset
Relasjonsendringer: introduksjon av nye dyr, nye familiemedlemmer
Mindre oppmerksomhet enn før
Endrede dagsrutiner
Skitten kattedo
Sosiale problemer knyttet til andre katter i huset eller i nabogården
Sykdom og smerter
Understimuli
Generell engstelse eller utrygghet
Depresjon
Tap av en nær venn

Sykdomsutvikling som et resultat av stress:

Katter som går lenge med stress eller opplever gjentatte stressede situasjoner tåler dette dårlig og kan utvikle atferdsendringer og sykdommer. Det er viktig å lære seg kattens signaler og kroppsspråk, og vite hva den liker og ikke liker. Slik oppdager man også dersom dette endrer seg.

Langvarige stressede situasjoner kan utvikle urinveisplager. De hyppigste urinveisproblemene vi ser hos katt er bakteriell cystitt (urinveisinfeksjon) og idiopatisk cystitt (Feline Idiopathic Cystitis, FIC). Ved bakteriell cystitt finner man bakterier i urinen, mens ved en idiopatisk cystitt finnes det ikke bakterier. Sistnevne, FIC, er den vanligste sykdommen og innebærer en betennelse av ukjent årsak, derav navnet idiopatic, men man tror at stress er en betydelig faktor.

Stress kan også framprovosere trang til markering både for å få kontakt og for stressredusering og for å styrke sin egen selvtillit. Katter har en rekke duftkjertler som slipper egne duftstoffer, feromoner, som er stressdempende for katten og er for å øke trygghetsfølelsen. Katter markerer både med å klore på møbler og gardiner, og å urinere og spraye urin på andre steder enn kattetoalettet. Det er imidlertid viktig å skille mellom urinmarkering, toalettproblemer og urinveisproblem.

Noen katter kan utvikle psykogen alopesi, det vil si psykisk betinget håravfall. Dette er overdreven vasking, slikking og biting av pels som resulterer i hårløse partier hvor katten rett og slett slikker bort hårene. Håret på det hårløse partiet er da typisk brukket noen millimeter over huden og ikke helt revet av med roten. Dette starter gjerne på innsiden av låret og på forlabbene, men kan spre seg til hele kroppen. Det er viktig å utelukke at det ikke er parasitter eller annen sykdom som skylder hårtapet.

Noen katter utvikler også spisevegring grunnet stress da den rett og slett ikke føler seg trygg rundt matfatet. Andre trekker seg mye unna, sover mye, mer årvåken, blir veldig passiv eller søker mer oppmerksomhet. Noen katter kan også utvikle aggressivitet og kan plutselig angripe uten forvarsel, gjerne ved kosing. Kattemødre kan også plutselig bli aggressiv mot egne unger grunnet stress.

Hjelpemidler for å forebygge stress

Det er viktig å understreke at stress kan komme av sykdom, skader og smertepåvirkning. En katt i smerter skjønner ikke hvorfor ting gjør vond og kan dermed uttrykke dette gjennom å bli stresset eller aggressive. Katter er mestere på å skjule smerter. Særlig tannproblemer og smerter i skjelett er vanskelig for eier å oppdage og bør derfor utelukkes av veterinær. Er stresset miljøbetinget og man vet hva årsaker er, er det flere hjelpemidler som kan være fordel å benytte seg av. Det finnes ulike naturlige preparater som virker stressreduserende for katten som for eksempel Feliway, iHarmoni samt fôr som Royal Canin Calm.

Feliway inneholder kattens egne duftstoffer (feromoner) som virker beroligende. Katter bruker feromoner for kommunikasjon gjennom å skille ut naturlige duftstoffer fra ulike områder på kroppen. Det kan være å signalisere trygghet, usikkerhet og rang og påvirker dermed andre katter.

Når katter er tilfreds og fornøyd markerer de sitt territorie ved å stryke ansiktet på ulike overflater som møbler, hjørner, personer eller andre dyr de er trygge med. Kattens ansiktsferomoner skaper trygghet og hjemfølelse og ved å avsette ansiktsferomoner forsikrer den om at den er i trygge omgivelser. Er det situasjoner som stresser katten, vil de ikke markere slike trygge dufter lenger og kan vise andre tegn ved å eksempelvis gjemme seg, urinmarkere eller klore på møbler. Feliway Classic er en syntetisk analog til kattens ansiktsferomon. Ved å bruke Feliway Classic vil man gjenskape kattens følelse av å være hjemme og dermed eliminere uønsket adferd.

Det finnes også en annen type Feliway; Feliway Friends, og er anbefalt å bruke dersom det er flere katter i hus for å skape harmoni i et flerkattehold. Mens det i Feliway Classic er ansiktsferomoner, er det i Feliway Friends feromoner fra mors mage og patteområde. Etter fødsel sender moren dufter fra patteområdet til kattungene for å skape trygghet. Feliway Friends er med på å hjelpe kattene å komme overens og å forebygge slossing, jakt på hverandre og stirring.

Det er utviklet to forskjellige administrasjonsmåter for Feliway. Den ene er en diffuser som er en beholder med feromoner som kan plugges direkte i en stikkontakt. Diffuseren plasseres i det rommet katten oppholder seg oftest, unngå hyller, bak dører, bak gardiner og møbler da det ikke vil gi effekt. Hver diffuser dekker et område på 70m2 og har en varighet på ca. 30 dager. Oppholder katten seg i flere rom og arealet overstiger 50-70m2 monteres ytterligere en diffuser. Refill fås kjøpt.

Den andre administrasjonsmåten er en spray. Det kan sprayes direkte på det området katten befinner seg, som for eksempel transportburet, eller man kan spraye de området katten ofte markerer, som for eksempel den stolen som alltid blir klort på. Skal katten transporteres er det lurt å spraye buret 15 minutter før katten settes inni. Èn sprut bør administreres i hvert hjørne, to i gulv og to i tak. Spray gjerne de ønskelige områdene på nytt hver 4-5 time. Pass på at katten ikke er i nærheten ved sprayingen. Ved markering sprayes en gang om dagen på de flater hvor katten markerer samt de flater som er spesielt utsatt for markering. I husholdninger med flere katter vil det være behov for å spraye 2 til 3 ganger om dagen.

Mange vil merke resultater innen de første 7 dagene. Men alle katter er unike, og avhengig av stressnivå, kan det ta lengre tid før man ser effekt. Vi anbefaler bruk av Feliway minst en måned. Klikk deg inn på vedleggsfilen nedenfor for å se når du skal bruke hva, og se film om hvordan bruke Feliway.

Hvordan bruke Feliway Classic diffuser og spray

Hvordan bruke Feliway Friends

I tillegg til Feliway finnes det et kattefôr som hjelper katter til å håndtere stressende situasjoner. Royal Canin Calm inneholder et melkeprotein (L-tryptophan) som har stressreduserende egenskaper. Dette fôret bidrar også til å forebygge stressrelaterte plager i fordøyelsessystemet (oppkast, rennende avføring), huden (atopi /overdreven slikking) og urinveisplager (urinveisinfeksjoner). Kan brukes som støtte i atferdsterapi som følge av angstlidelser.

Calm bør brukes i en behandlingsperiode på 2 til 3 måneder. Det er imidlertid også trygt å bruke det i hele dyrets levetid, hvis det er nødvendig. Ideelt sett bør dyret fôres med Calm i ti dager før planlagte stressperioder. Calm finnes i 4 kg og 2 kg.

Andre tips til tiltak ved stressende situasjoner:

Dersom stresslidelsen er relatert til miljø og en spesifikk situasjon hvor katten ikke trives i og du vet hva årsaken er, kan man forsøke å tilrettelegge. Man kan også utføre gradvis tilvenning (habituering) slik at katten blir vant til situasjonen. Da utsetter man katten for stimulusen trinnvis mange ganger i moderate mengder og katten vil etter hvert erfare at det kanskje ikke var så skummelt allikevel. Et eksempel er ved veterinærbesøk. Start med å la katten bli komfortabel med transportburet i første omgang, gjerne flere dager i forveien slik at katten er forberedt med å bli stengt inne i buret. Deretter bør man øve på bilturen. Start med en kort tur i nabolaget dager i forveien, så lengre og lengre turer, og avslutt den siste turen til veterinæren. Man kan også med fordel besøke veterinærkontor uten at man har time slik at ikke katten assosierer veterinæren med at noe skummelt skal skje. For flere tips til å reise med katten til veterinæren, se her. Det er viktig at alt skjer i kattens tempo og bruk alltid belønning slik at katten får positive assosiasjoner. Det kan med fordel brukes Feliway i treningen.

Vi anbefaler boken «Katten, atferd og velferd» skrevet av professor og etolog Bjarne O. Braastad. Der får du mange gode tips og hvordan gå fram ved atferdstrening. Det er viktig å utføre tilvenningen gradvis og riktig, ta gjerne kontakt med oss. Andre tips for å redusere stressnivået til katten:

Lær deg kattens signaler og kroppsspråk. Respekter defensive signaler.
Dersom katten ønsker å trekke seg unna er det viktig at den har mulighet å gjemme seg. Tvang forsterker gjerne stressnivået.

Andre dyr i huset? Hold de separert med egne matskåler, dokasser og hvilkesteder
Dokassen må holdes ren – men ikke for ren, katten skal kunne tiltrekkes egen lukt. Hold dokassen og matfatet separat og unngå å sette dokassen nærme bråk.
Gi masse oppmerksomhet og kos
Hold hverdagslige rutiner lik, unngå endringer
La utekatter selv ta initiativ til å gå ut eller inn
Tilby innendørskatter et stimulerende miljø med masse lek, slik at katten får utløp av sin energi og jaktinstinkt
Katter liker seg i høyden, sørg for å ha en hylle eller et klorestativ slik at katten kan bevege seg i høyden
Sørg for at katten har klorestativ og at det står støtt (katten klorer ikke på noe som beveger seg). Bruk også gjerne catnip på klorestativet for å tiltrekke katten.
Utelukke sykdom
Kastrere katten

Vi anbefaler alltid å forsøke alle tiltak beskrevet her før man bruker medikamenter. Men noen ganger kan det være nødvendig med angstdempende medikamenter. Ta kontakt med oss dersom dette blir nødvendig eller om du trenger hjelp med din katt.